"Jeg er ikke 100% inkludert, liksom". : jenter med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn sine opplevelser av inkludering i norsk skole : en kvalitativ studie

Jenter med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn sine opplevelser av inkludering i norsk skole. En kvalitativ studie. Bakgrunn og formålLæreplanverket for grunnskolen (97) er basis for opplæring av alle elever. L97 presiserer at grunnskolen bygger på prinsippet om enhetsskolen om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i et samordnet skolesystem. Styrende dokumenter vektlegger at skolen skal være inkluderende, og alle elever skal ta del i det faglige, sosiale og kulturelle fellesskapet. Dette innebærer at skolen må tilrettelegge slik at samtlige kan utnytte sine utviklingsmuligheter og potensial for læring. Formålet med denne oppgaven er å rette søkelyset mot hvordan jenter med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn opplever inkludering i norsk skole. Jeg ønsker å vektlegge jentenes egne erfaringer, og finne ut hvordan og på hvilken måte deres opplevelser samsvarer med teori og styrende dokumenters mål for inkludering. Jeg vil belyse hva som oppleves som inkluderende forhold, og hvilke faktorer som virker segregerende og assimilerende. ProblemstillingHvordan opplever jenter med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn inkludering i norsk skole? MetodeEn kvalitativ metode ble valgt, fordi målet var å fremme minoritetsjenters opplevelser i forhold til et tema. Utvalget er fem minoritetsspråklige jenter, elever i 10. klasse ved to skoler i Oslo. Det semi-strukturerte forskningsintervju er metoden for datainnsamling. En intervjuguide ble utarbeidet med tre hovedtemaer; faglig, sosial og kulturell inkludering. Intervjuene ble transkribert kort tid etter hvert intervju. I analysearbeidet kategoriserte jeg datamaterialet under de tre hovedtemaene, som er beholdt i presentasjonen av datamaterialet. Hvert tema inneholder ulike antall underemner. Disse emnene skapte størst engasjement blant jentene, og de ble vurdert som mest hensiktsmessige for å belyse problemstillingen. Utgangspunktet for drøftingen var hovedfunn i datamaterialet. Datamaterialet er forsøkt drøftet opp mot styrende dokumenter og teori, primært relatert til inkluderingsbegrepet. Resultater og konklusjoner Jentene ønsker å prestere bra på skolen, men opplever tilpasset opplæring i varierende grad. Ingen opplever organisatorisk differensiering, og i mindre grad pedagogisk differensiering i form av innhold, nivå, tempo og hjelp. Ingen av jentene har erfaring fra verken morsmålsundervisning eller fagopplæring på morsmål, og jentene har delte meninger om de ønsker slik undervisning. Jentenes erfaringer med norsk som andrespråk (NOA) er i stor grad negative. Jentene mener NOA fører til lavere læringsutbytte og manglende tilgang på faglig kunnskap som presenteres i det ordinære norskfaget. Samtlige av jentene er naturlige deltakere i deler av elevmiljøet på skolen. Fire av fem jenter trives på skolen og opplever et positivt elevmiljø. Alle jentene liker lærerne sine, som de mener er snille, høflige og viser respekt. Likevel mener fire av jentene at lærerne forskjellsbehandler elevene, og de tror ikke lærerne forstår dem. Samtlige av jentene deltar på skoleturer innenlands, mens kun én av fire jenter er med dersom klassen reiser utenlands. Alle opplever mobbing på skolen, men ingen blir selv mobbet. Jentene opplever skoler som i svært liten grad fokuserer på deres opprinnelsesland, og de har delte meninger om de ønsker slik fokus i skolen. Tre av jentene mener skolens fremstilling av andre kulturer er ensidig negativ, og at dette får konsekvenser for medelevers holdninger til minoritetselever. Disse jentene opplever at rasisme preger skolehverdagen. Jentene er ikke direkte ekskludert på noen områder. Et lite utvalg på fem jenter fører til et mangfold av synspunkter, opplevelser og meninger. Det som oppleves inkluderende for den enkelte, kan av andre oppleves segregerende og assimilerende. Det ser ut til at jentene møter skoler som ikke er sensitive nok for den enkelte elevs situasjon og behov. Videre er inkluderingsbegrepet uklart i teori og styrende dokumenter, og begrepet bør avklares teoretisk gjennom videre forskning. Dette vil gjøre det enklere å operasjonalisere begrepet på praksisplanet i skolen. Dermed blir det enklere å redegjøre for hvordan jenter med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn opplever inkludering i skolen